Sanseinformasjonen

Sanseinformasjonen er data som mottas av sanseorganene og omdannes til nevralaktivitet som når sentralnervesystemet. De viktigste sansemodalitetene inkluderer syn, hørsel, berøring, lukt og smak, samt vestibulær informasjon som påvirker balanse og orientering. Samlet gir sanseinformasjonen grunnlag for persepsjon, handling og kognisjon.

Transduksjon skjer i reseptorcellene: fotoreseptorer i netthinnen, hårceller i indre øre, mekanoreseptorer i hud, kjemoreseptorer i nese og tunge, samt proprioceptorer i muskler og ledd. Den genererte nevralaktiviteten transporteres via afferente fibre til hjerneområder som thalamus og deretter til sensoriske kortexområder (visuell, auditive og primære somatosensoriske kortex). Fra thalamus sendes informasjon videre til assosiasjonsområder for integrasjon.

Behandling av sanseinformasjonen innebærer filtrering, koding og integrasjon. Oppmerksomhet og kontekst avgjør hvilke signaler som tas i betraktning, og data fra flere sanser kombineres i multisensorisk integrasjon for å danne en sammenhengende opplevelse. Persepsjon avhenger av erfaring, forventninger og top-down prosesser, og kan gi illusjoner når signaler er uklare.

Studier av sanseinformasjon er sentrale i nevrovitenskap og klinikk, ved sensoriske svekkelser, rehabilitering og utvikling av hjelpemidler. Sensorisk feedback og neuroplastisitet kan forbedre funksjon etter skade. Forskning legger også til rette for teknologier som hjernestyrte grensesnitt og kunstig persepsjon i roboter og proteser.