Sanningsenlighet

Sanningsenlighet er et norsk begrep som uttrykker i hvilken grad en uttalelse, tro eller framstilling samsvarer med faktum eller virkeligheten. Ordet består av sannhet og enlighet, og brukes om en egenskap ved utsagn eller representasjoner. Begrepet dekker både objektiv korrekthet og overensstemmelse med kjente forhold, og brukes i fagfelt som filosofi, epistemologi, lingvistikk, journalistikk og informasjonsvitenskap. Sannhetsenlighet er en egenskap ved påstander, ikke ved personer, og den kan være kontekstavhengig og tidsbestemt.

Metodisk kan sannhetsenlighet vurderes gjennom bevis, eksperimentell støtte, logisk konsistens og samsvar med andre kjente fakta. I praksis blir det ofte målt som sannhetsverdi eller sannhetsgrad, for eksempel i risiko- eller beslutningsanalyse hvor usikkerhet gir en sannsynlighetsfordeling. I filosofien er beslektede ideer som verisimilitude (sannhetlikhet) diskutert, der målet er å beskrive hvor nært en tro eller hypotese ligger til virkeligheten, snarere enn å være entydig sann eller falsk.

Vurderingen av sannhetsenlighet står ofte overfor utfordringer som empirisk ufullstendighet, kontekstavhengighet og motstridende bevis. Deskriptive og normative krav kan variere mellom kilder og epistemologiske rammer. I dagens digitale samfunn er sannhetsenlighet sentral i faktasjekking, gransking og utvikling av pålitelige kunstig intelligens-systemer, hvor mål er å redusere spredning av misinformasjon ved å måle eller estimere hvor godt innhold samsvarer med verifiserbare data.

Se også: sannhet, nøyaktighet, troverdighet, verisimilitude, faktajekking.