Samfundshensyn

Samfundshensyn, or samfunnshensyn (nynorsk skrivemåte: samfundshensyn), er et juridisk og politisk begrep som refererer til hensyn som tas til samfunnets beste når offentlige beslutninger fattes. Begrepet betegner behovet for å vekte bredt samfunnsmessige interesser—som helse, sikkerhet, miljø, kulturarv og sosial rettferdighet—mot andre hensyn, blant annet private interesser eller kortsiktige økonomiske fordeler. I praksis brukes samfundshensyn som en ramme for beslutninger i offentlig forvaltning og planlegging.

Bruksområder og anvendelse

Samfundshensyn er særlig sentralt i norsk plan- og bygningslovgivning, samt i offentlige utredninger og vurderinger av tiltak som kan påvirke samfunnet. Gjennom planlegging, konsekvensutredninger, offentlige ettersyn og høringer skal beslutningstakere gjøre avveininger mellom ulike interesser og sørge for at tiltak gavner samfunnet som helhet. Hovedkategorier som ofte inngår i samfundshensyn inkluderer folkehelse og sikkerhet, miljøvern, bevaring av kulturarv, likebehandling, tilgjengelighet og sosial bærekraft, samt økonomisk robusthet og resiliense i lokalsamfunn.

Praktisk betydning

I praksis innebærer samfundshensyn at offentlige beslutninger ikke bare skal baseres på kortsiktige eller snevre interesser, men også på bredere samfunnsaspekter og langsiktige konsekvenser. Dette kan innebære krav om konsekvensanalyser, alternative løsninger, kompensering eller tiltak for å redusere negative effekter. Begrepet brukes til å sikre legitimitet og åpenhet i beslutningsprosesser, selv om hva som anses som viktig samfunnshensyn kan være gjenstand for tolkning og politisk skjønn.

Sammenfattende er samfundshensyn en sentral referanseramme i norsk offentlig forvaltning som søker å integrere bredere samfunnsinteresser i beslutninger og tiltak.

---