Ryukyuspråken

Ryukyuspråken er en gruppe språk som tales i Ryukyu-øyene utenfor sørkysten av Japan. De utgjør en egen gren av Japonic-familien og er ikke gjensidig forståelige med standard japansk, selv om språkene har historisk kontakt og felles trekk.

De vanligst gitte inndelingene deler språket inn i nordlige Ryukyuan og sørlige Ryukyuan. Viktige varianter inkluderer Okinawan (som også omfatter slike undervarianter som Shima- og andre dialekter), Kunigami, Amami, Miyako, Yaeyama og Yonaguni. Eksakt inndeling og antall språk varierer mellom forskere, ettersom enkelte varianter står tett sammen og grenseområder ofte blir sett på som dialekter eller separate språk.

Status og bevaring: Ryukyuspråken anses som truede eller sårbare i mange områder, og antall daglige brukere har falt betydelig siden etterkrigstiden. Mange unge vokser opp med japansk som hovedspråk, mens bruk av ryukyuspråkene er begrenset til hjemmet og lokalsamfunnet.

Bevarings- og revitaliseringsinnsats: Det pågår arbeid med dokumentasjon, utvikling av undervisningsmateriell, og opprettelse av ordbøker og grammatikkverk. Lokale skoler og kulturorganisasjoner i Okinawa og andre øygrupper har initiativer for å holde språkene i bruk gjennom undervisning, kulturarrangementer og media.

Relasjon til japansk: Ryukyuspråken er nært beslektet med japansk, men har utviklet eget ordforråd og grammatikk. De regnes av mange lingvister som separate språk innenfor Japonic-sammenhengen.