Ruslidelser

Ruslidelser er en samlebetegnelse for lidelser som følger av skadelig eller avhengighetsmessig bruk av rusmidler, slik som alkohol, illegale stoffer og enkelte reseptbelagte legemidler. Tilstanden innebærer ofte et mønster preget av kontrolltap, vedvarende bruk til tross for negative konsekvenser, og en betydelig påvirkning på funksjon i arbeid, skole, familie og helse. Ruslidelser kan omfatte både problematisk eller usunn bruk og mer alvorlig avhengighetsforstyrrelse.

Diagnostikk og klassifisering bygger vanligvis på mønsteret av bruk og konsekvensene det får i personens liv. I internasjonale systemer beskrives ofte en rekke kriterier som til sammen indikerer et rusmiddelrelatert problem innenfor en viss tidsramme. Kriterier inkluderer blant annet kontrolltap, fortsatte problemer uavhengig av konsekvenser, bruk i farlige situasjoner, og fysiologiske tegn som toleranse og abstinens. Behandlingsmålene er ofte å redusere bruk, forbedre helse og funksjon, samt forebygge tilbakefall.

Årsaker og risikofaktorer er sammensatte og inkluderer genetiske varianter, komorbide psykiske lidelser, tidlige livserfaringer og miljømessige forhold som rammer, fattigdom eller belastninger i familien. Forekomst varierer mellom substanser og populasjoner, og samsyklighet med andre lidelser er vanlig.

Behandling er vanligvis en helhetlig blanding av medisinsk behandling, psykososiale tiltak og skadebegrensning. Medisinsk behandling finnes for enkelte rusmidler, som bruk av naltrekson eller acamprosat ved alkoholavhengighet, methadone eller buprenorfin ved opioidavhengighet, og nikotinerstatning ved tobakkbruk. Psykososiale metoder inkluderer motiverende intervju, kognitiv atferdsterapi, familiesamarbeid og støttende tiltak i arbeid og oppfølging. Forebygging fokuserer på tidlig identifikasjon, tilgjengelig behandling og skadebegrensning for å redusere helse- og samfunnskostnader.