skadebegrensning

Skadebegrensning er tiltak eller praksiser som har som formål å begrense omfanget og konsekvensene av en skade eller en uønsket hendelse. Dette innebærer aktiviteter for å forebygge skader og for å avbøte skade dersom en hendelse allerede har inntruffet. Begrepet brukes bredt i risiko- og krisehåndtering, erstatningsrett, kontraktsrett, helsevesen, miljøforvaltning og industrisikkerhet.

I erstatningsrett og kontraktsrett omtales skadebegrensning ofte som en plikt til å avhjelpe og begrense tap. Parten som lider skade har en rett og plikt til å gjøre det som er rimelig forventet for å redusere sine tap. Unnlatelse kan føre til at erstatningen reduseres eller bortfaller. Eksempelvis bør en skadeoffret forsøke å minimere videre tap ved å få nødvendig behandling eller å dokumentere skaden for å støtte kravet.

I virksomheter er skadebegrensning en sentral del av risikostyring og beredskap. Organisasjoner identifiserer risiko, legger planer for avbøtende tiltak, opplærer ansatte og gjennomfører øvelser. Tiltakene kan omfatte tekniske løsninger, brannsikre rutiner og forsikringsløsninger. Etter en hendelse dokumenteres og evalueres responsen slik at man lærer og forbedrer fremtidige prosesser.

Innen miljøforvaltning og offentlig sektor brukes skadebegrensning for å minimere skader på mennesker, eiendom og økosystemer gjennom forebygging, rask respons og gjenoppretting.

Effektiv skadebegrensning avhenger av ressurser, planlegging og organisasjonskultur. Den innebærer juridiske, tekniske og organisatoriske tiltak samt kontinuerlig evaluering for å sikre at tiltakene er realistiske og kostnadseffektive.