Risklandskap

Risklandskap er et begrep innen risikostyring som beskriver det samlede settet av risikoer som en organisasjon, sektor eller samfunn står overfor på et gitt tidspunkt. Risikoene varierer i sannsynlighet og konsekvens, og har ofte avhengigheter og tidsmessige faser. Risikoene kan være interne (for eksempel produksjonsfeil, teknologiavhengighet) eller eksterne (for eksempel markedsendringer, regulatoriske endringer, naturhendelser). Risklandskapet er ikke statisk; endringer i teknologi, økonomi, politikk, klima og sårbarheter kan introdusere nye risikoer og endre risikonivåer for eksisterende trusler. Begrepet brukes også for å beskrive sektor- eller geografiske risklandskap, som for eksempel cybersikkerhet, forsyningskjede-risiko eller klimarisiko.

I praksis brukes risklandskapet til å informere beslutninger, prioritering og ressursallokering. Det legges til grunn risikotoleranse og risikoprofil, og det styrer tiltak som forbedrer motstandsdyktighet og kontinuitet. Verktøy inkluderer risikoanalyser, matriser og varmekart som vurderer sannsynlighet mot konsekvens, registrering av risiko (risk register), dashbord og indikatorer for risiko (ledende og etterfølgende indikatorer), scenarioplanlegging og stresstesting.

Risklandskapet varierer over tid og påvirkes av teknologisk utvikling, økonomiske forhold, politiske beslutninger og natur- og klimaforhold. Nye teknologier, globale hendelser og reguleringsendringer kan skape eller forsterke risikoer. Derfor kreves kontinuerlig overvåking, informasjonsdeling og tverrfaglig samarbeid for å opprettholde oppdatert innsikt og fungere som grunnlag for robust styring og beredskap.

I både privat sektor og offentlig forvaltning brukes risklandskapet også som grunnlag for å kommunisere risiko mot ledelse, styre og andre interessenter, samt for å støtte strategisk planlegging og risikoeksponering.