Retsvirkning

Retsvirkning beskriver de juridiske konsekvensene som følger av en regel, avtale, vedtak eller dom. Begrepet avgrenser hva en rettslig handling innebærer i form av hvilke rettigheter og plikter som oppstår, endres eller opphører, og hvordan disse konsekvensene fordeler seg mellom personer og institusjoner i rettssystemet.

Omfanget av retsvirkning er bredt. Det gjelder forhold som oppstår gjennom lover, forskrifter, rettsavgjørelser, kontrakter og offentlige vedtak. Retsvirkningen kan være knyttet til forhold mellom partene, eller ha virkning for tredjeparter avhengig av regelverket og situasjonen. Den omfatter både skapelse av nye rettsforhold, endring av eksisterende forhold og bortfall av rettigheter eller plikter.

Typer av retsvirkning inkluderer: 1) skapelse av rettigheter og plikter gjennom for eksempel en kontrakt eller en lov; 2) endring av et eksisterende rettsforhold, for eksempel ved revisjon av avtale eller endring i lovverket; 3) opphør eller bortfall av rettigheter, for eksempel ved opphevelse av en rettighet eller utløp av en tidsbegrenset plikt. I noen tilfeller kan retsvirkningen være retrospektiv, det vil si at den gjelder tilbake i tid, men slik tilbakevirkning begrunnes og kontrolleres nøye av rettsstatsprinsipper.

Viktige prinsipper i vurderingen av retsvirkning inkluderer klarhet i regelteksten, betingelsesforutsetninger for anvendelse, proporsjonalitet og behov for tolkning. Generelt er målet å sikre at rettsregler får sine tiltenkte juridiske effekter på en forutsigbar og rettferdig måte.