Ressursbasert

Ressursbasert beskriver tilnæringer eller analyser som fokuserer på interne ressurser og kapabiliteter som viktigste drivere for prestasjon og konkurranseevne. I bedriftsledelse og strategi brukes uttrykket ofte som en norsk variant av Resource-Based View of the Firm (RBV), som legger vekt på at varig konkurransefortrinn kommer fra unike ressurser og kapabiliteter som er verdifulle, sjeldne, vanskelige å imitere og ikke substituerbare.

Historisk sett har ideen røtter i Edith Penrose sin teori om bedriftsvekst (1959), som vektla interne ressurser som kilder til vekst og effektivitet. Den mest betydelige utviklingen av RBV ble senere formalisert av Jay B. Barney på begynnelsen av 1990-tallet, som tydeliggjorde hvordan bedriftens ressurser kan skape varig konkurransefortrinn hvis de oppfyller VRIN-kriteriene. Ressurser omfatter både tangible eiendeler og immaterielle midler som merkevare, rutiner, organisasjonskultur og menneskelig kapital. Kapabiliteter betegner organisasjonens evne til å kombinere og anvende ressurser på måter som gir verdi. Begrepet utvides også til dynamiske kapabiliteter (Teece, Pisano, Shuen), som handler om evnen til kontinuerlig å tilpasse og utvikle kompetanser i møte med endringer i omgivelsene.

RBV brukes i strategisk planlegging, ressurskartlegging, due diligence i M&A, og evaluering av konkurransefortrinn i ulike markeder. Kritikk peker på at teorien i stor grad er forklarende og mindre prediktiv, at måling av ressurser kan være utfordrende, og at en for sterk fokus på interne ressurser må balanseres mot eksterne markeds- og dynamiske faktorer.

---