Resirkuleringsalternativer

Resirkuleringsalternativer er tiltak og strategier for avfallshåndtering som går ut over eller i tillegg til tradisjonell materialresirkulering. Målet er å redusere miljøbelastningen ved å forebygge avfall, forlenge produkters levetid og utnytte reststrømmer på en ressursvennlig måte. Begrepet brukes ofte i sammenheng med sirkulærøkonomi og avfallshierarkiet.

Forebygging og reduksjon innebærer å begrense avfallsmengder gjennom lavere forbruk, design for holdsbarhet, enkel demontering og bruk av mindre miljøskadelige materialer. Gjenbruk og reparasjon fokuserer på å bruke produkter om igjen i sin opprinnelige funksjon, eller å reparere og oppgradere dem slik at de varer lengre.

Gjenbruk kan kombineres med renovering og omforming for å skape nye produkter uten å lage avfallsstrømmer. Organisk materiale som matrester og hageavfall kan komposteres eller omdannes i biologiske behandlinger som anaerob fordøyelse, og dermed redusere utslipp og produsere biogass og gjødsel.

Når materialet ikke lar seg gjenbruke eller biologisk behandle, kan energi- eller materialgjenvinning være aktuelt. Forbrenning med energigjenvinning, pyrolyse og gassifisering omdanner avfall til energi eller produkter, men kan ha høyere miljøutslipp enn mekanisk resirkulering. Avfallshåndtering skjer innenfor lokale regler og infrastruktur, og må vurderes mot livsløpsanalyser og ressursbalanse.

Miljømessige og økonomiske vurderinger er sentrale i valget av resirkuleringsalternativer. Myndigheter og næringsliv bruker livsløpsanalyser, forurensningskontroll og kostnads-nytte-analyser for å avgjøre hvilke tiltak som gir størst miljømessig og sosial gevinst.