Relasjonsorientert

Relasjonsorientert beskriver en tilnærming, praksis eller holdning som legger vekt på forholdet mellom mennesker og på hvordan samhandling, kommunikasjonsmønstre og kontekst påvirker aktiviteter og utfall. Begrepet er tverrfaglig og brukes innen ledelse, psykologi, utdanning, sosialt arbeid og forskning for å understreke betydningen av mellommenneskelige aspekter i arbeid og livssituasjoner.

I ledelse kalles en relasjonsorientert stil ofte relasjonsorientert ledelse. Den prioriterer tillit, medarbeiderutvikling, åpen kommunikasjon og teamets velvære. Den står ofte i kontrast til oppgaveorientert ledelse, som hovedsakelig fokuserer på oppgaveutførelse, mål og struktur.

Innen psykologi og terapi vektlegger relasjonell praksis den terapeutiske relasjonen som en viktig kilde til endring. Relasjonell terapi og relasjonell psykologi tar opp hvordan interaksjoner, tilknytning og praksiser mellom klient og terapeut kan påvirke behandling og livssituasjon.

I utdanning og sosialt arbeid innebærer relasjonsorienterte tilnærminger at samarbeid med elever, klienter og deres familier står i sentrum, ofte med vekt på individuell tilrettelegging, tillit og kulturell kontekst, samt trauma- og forholdsorienterte perspektiver.

Innen forskning og organisasjonsutvikling kan relasjonsorientering innebære å se på nettverk, samarbeid og kommunikasjon som faktorer for ytelse, innovasjon og trivsel, og å inkludere relasjonelle data som en del av analysen.

Relasjonsorientering er et norsk uttrykk som ofte brukes tverrfaglig for å signalisere vektlegging av menneskelige forhold og kontekst i praksis og forskning. Se også relasjonell, relasjonell terapi, og relasjonsledelse.