Rehabiliteringsprogresjon

Rehabiliteringsprogresjon er den planlagte og målbare utviklingen av en persons funksjonelle ferdigheter og deltakelse i daglige aktiviteter som følger av rehabiliteringsinnsatsen. Progresjonen er individuell og påvirkes av diagnose, alvorlighetsgrad, komorbide tilstander, alder, motivasjon og sosial støtte. Den foregår ofte i et langsiktig, tverrfaglig forløp som kan omfatte fysioterapi, ergoterapi, logopedi og psykologisk støtte.

Prosessen begynner vanligvis med kartlegging av grunnleggende funksjon og behov, etterfulgt av målsetting og utvikling av en progresjonsplan. Gjennom tydelige, SMART-formulerte mål legges det opp til gradvis økt utfordring, variasjon i trening og tilpasset belastning. En tverrfaglig gruppe følger opp og oppdaterer planen etter behov.

Progresjon oppnås gjennom tilnærminger som styrke- og utholdenhetstrening, motorisk rehabilitering og ferdighetstrening i daglige aktiviteter. Opptrening av gange og balanse, samt oppgavebasert trening og eventuelt tilrettelegging i hjemmet eller arbeidssituasjonen, inngår der det er aktuelt. Progresjon måles med standardiserte verktøy og funksjonsmål som ADL-uavhengighet og ganghastighet.

Overvåking innebærer regelmessig vurdering av fremgang, justering av intensitet, volum og kompleksitet, og håndtering av hindringer som smerte, tretthet eller psykologiske barrierer. Ved stagnasjon kan målene revurderes, behov adresseres, eller alternative tiltak vurderes.

Faktorer som påvirker progresjon inkluderer medisinsk stabilitet, smerte, tretthet, ernæring, mental helse, motivasjon og sosial støtte. Tilgjengelighet til tjenester, språk og kultur kan også påvirke rehabiliteringsutfallet.

Vellykket rehabiliteringsprogresjon kan føre til økt uavhengighet i daglige aktiviteter, bedre livskvalitet og større deltakelse i arbeid og samfunn. Progresjonen varierer mellom individer og krever kontinuerlig tilpasning av mål og tiltak.