Regresjonstest

Regresjonstest er en type programvaretesting som har som formål å verifisere at endringer i programvaren ikke har introdusert feil i eksisterende funksjonalitet. Testing skjer ofte etter korrigering av feil, implementering av nye funksjoner eller oppdateringer av eksterne avhengigheter. Målet er å oppdage utilsiktede bivirkninger i tidligere godkjente deler av systemet.

Tilnærminger innen regresjonstesting varierer. Regresjonstester kan kjøres som en full regressjonstest som dekker hele applikasjonen, eller som en selektiv regresjonstest som fokuserer på moduler og scenarier som mest sannsynlig ble påvirket. Vanligvis kombineres manuelle tester med automatiske tester, der automasjon øker hyppigheten og påliteligheten av testgjennomføringer.

Prosessen omfatter å etablere en regresjonstest-suite basert på risikovurdering, identifisere kjernefunksjonalitet og avhengigheter, og opprettholde konsistente testdata og testmiljøer. Kjøring skjer ofte i kontinuerlig integrasjon (CI) for å gi rask tilbakemelding til utviklingsteamet og støtte raske utgivelser.

Fordeler ved regresjonstesting inkluderer redusert risiko for feil i produksjon og støtte til hyppige læreprosesser i utviklingssyklusen. Utfordringer kan være tidkrevende vedlikehold av tester, flakete tester og kostnader knyttet til å holde testmiljøer oppdaterte.

Beste praksis innebærer å prioritere tester etter risiko, automatisere der det gir verdi, holde en versjonert test-suite og oppdatere tester når funksjonalitet endres. Målet er å balansere testdekning og tidsbruk for å oppnå stabilitet i leveranser.