Regresjonstester

Regresjonstester er tester som utføres for å verifisere at eksisterende funksjonalitet fortsatt fungerer som forventet etter endringer i programvaren. Hovedformålet er å avdekke feil som utilsiktet har blitt introdusert i koden når ny funksjonalitet legges til, feil rettes eller systemet integreres med andre komponenter.

Testene dekker ofte tidligere godkjente krav og eksisterende funksjonalitet. Ofte brukes en regresjonstest-suite som inneholder et utvalg tester som kjører jevnlig. Regresjonstesting kan være manuell eller automatisert, men automatisering er vanlig i moderne praksis for raske og repeterbare kjøringer, særlig i kontinuerlige leveranser og i store prosjekter.

Omfanget inkluderer ulike nivåer av testing, som regresjonstesting på enhet-, grensesnitt- og systemnivå, samt smoke- eller sanity-tester for å raskt avdekke om kritiske funksjoner fungerer etter endringer. Fokus rettes ofte mot områder som har hatt feil før eller som har høy forretningsrisiko.

Automatisering og praksis: bygging og vedlikehold av testskript, bruk av rammeverk for automatisering, og integrasjon i CI/CD-pipelines. Effektiv regresjonstesting krever veldefinerte testdata, isolerte miljøer og løpende vedlikehold av testsettet.

Fordeler og utfordringer: regresjonstester bidrar til å redusere risiko for regresjonsfeil og stabilisere leveranser, men krever innsats til vedlikehold av tester og data, og kan bli resourcekrevende hvis testene ikke prioriteres og organiseres hensiktsmessig.

Sammenheng med utviklingsprosesser: regresjonstesting er en del av programvareutviklingens kvalitetskontroll og bør være integrert i kravsporing, feilsøking og endringshåndtering i CI/CD-miljøer.