programvaretesting

Programvaretesting er en systematisk aktivitet i programvareutvikling som har som mål å avdekke feil og avvik fra krav, samt å verifisere at programvaren oppfører seg som forventet under ulike forhold. Testing fungerer som en kontrollmekanisme for kvalitet og bidrar til å redusere risiko for feil i produksjon. Hovedformålet er verifikasjon (at riktig produkt bygges i henhold til krav) og validering (at produktet oppfyller brukernes behov).

Testing foregår på ulike nivåer: enhetstesting tester individuelle komponenter; integrasjonstesting undersøker grensesnitt mellom komponenter; systemtesting evaluerer hele systemet i et miljø som ligner produksjon; akseptansetesting (brukerakseptasjon) vurderer om systemet oppfyller forretningsbehov. Metodisk kan tester være manuelle eller automatiserte. Valg av tilnærming inkluderer svart boks (funksjonalitet uten å kjenne koden) og hvit boks (tester med kunnskap om intern struktur).

Prosessen omfatter planlegging og kravsporing, utformning av testcases og testdata, gjennomføring av tester, feilregistrering og feilretting, samt rapportering og evaluering av testdekningen. Regresjonstesting brukes for å sikre at endringer ikke introduserer nye feil. Non-funksjonelle tester dekker ytelse, sikkerhet, tilgjengelighet og brukervennlighet.

Verktøy som ofte brukes inkluderer teststyringssystemer og feilhåndtering (for eksempel JIRA), samt testautomatiseringsløsninger (Selenium, Playwright). Integrasjon med CI/CD gjør det mulig å kjøre tester automatisk ved endringer. Det finnes internasjonale standarder og rammeverk som ISO/IEC/IEEE 29119 og IEEE 829 som fokuserer på testdokumentasjon og prosesser.

Organisasjon og roller inkluderer testingeniør, QA-ansvarlig, testleder og utviklere som samarbeider om akseptansetesting og fagrepresentasjon i brukerhistorier. En shift-left-tilnærming søker å flytte testing nærmere utviklingen, for eksempel gjennom testdrevet utvikling (TDD) og kravbasert design. Målene er høyere kvalitet og reduserte feil.