Pupillstørrelse

Pupillstørrelse beskriver diameteren på pupillen, åpningen i regnbuehinnen som slipper inn lys til netthinnen. Den varierer naturlig mellom personer og i løpet av døgnet, og den påvirkes sterkt av lysforhold og andre fysiologiske faktorer.

Pupillens størrelse styres av iris som består av to motsatte muskelgrupper. Den radielle muskelcellen (dilator) trekker pupillen ut ved sympatiske signaler og fører til mydriasis (utvidet pupille). Den sirkulære muskelcellen (sphincter) trekker seg sammen ved parasympatisk aktivitet og gir miosis (innsnevring). Når lys kommer inn i øyet, aktiveres den afferente banen gjennom n.opticus, og midt i hjernen utløses en pupillrefleks som sammen med den consensuelle refleksen får begge pupiller til å trekke seg sammen i lys.

Vanlige størrelsesområder varierer noe mellom individer, men i sterkt lys ligger pupillene ofte rundt 2–4 mm, mens i mørke kan de vokse til omtrent 4–8 mm eller mer. Forskjeller mellom høyre og venstre øye, kjent som anisokri, kan være normal i små grader (opp til cirka 0,4–1 mm avhengig av lysforhold), men større eller asymmetrisk respons ved sterkt lys eller mørke kan indikere nevrologiske eller oftalmologiske tilstander.

Medisinske faktorer som påvirker pupillstørrelse inkluderer legemidler (for eksempel atropin eller scopolamin som gir mydriasis, og pilokarpin som gir miosis), opioider (ofte miosis), og sentrale stimuli. Tilstander som Horner-syndrom, oculomotoriusparese eller Adie-tonisk pupil kan også endre størrelsen eller reaksjonen. Pupillstørrelse brukes i klinisk praksis som en enkel vurdering av nevrologisk funksjon, anestesi og farmakologisk effekt, og måles ofte med pupillometer eller videopupillometri for presise tall.