Pulsatilitet

Pulsatilitet er egenskapen ved en størrelse som varierer periodisk over tid, ofte i takt med en pulsbølge eller hjerteaktivitet. Begrepet brukes i både fysiologi og teknikk for å beskrive rytmiske svingninger i blodstrøm, trykk eller andre målbare størrelser.

I fysiologi refererer pulsatilitet særlig til arterielt blodomløp. Arterier utvider og trekker seg sammen i takt med hjerteslag, noe som gir pulserende blodstrøm og trykk. I klinisk praksis måles pulsatilitet ofte med Doppler-ultralyd. Et vanlig mål er pulsatilitetsindeks (PI), beregnet som PI = (PSV − EDV) / Vmean, hvor PSV er maksimal systolisk hastighet, EDV er endediastolisk hastighet, og Vmean er gjennomsnittlig hastighet. Pulsatiliteten påvirkes av arterienes compliance (stivhet), perifert motstand og hjertets slagvolum. Økt pulsatilitet kan indikere økt vaskulær stivhet eller høy motstand, mens lavere pulsatilitet kan observeres ved lavt slagvolum eller visse arterielle tilstander. Variasjonen i pulsatilitet kan være fysiologisk under aktivitet eller hvile, men kan også være et tegn på underliggende sykdom.

I teknisk og forskningssammenheng beskriver pulsatilitet også pulsende flyt i væsker og gasser. I fluiddynamikk er pulsatile strømninger definert ved tidsvariasjon i volummengde og hastighet, ofte beskrevet ved frekvens og amplitude. Innen biomedisinsk forskning brukes begrepet blant annet for å modellere blodstrøm og perfusjon i kroppen, og i utviklingen av medisinsk utstyr som måler eller tilpasser pulsasjoner. Womersley-parametret er et vanlig verktøy for å karakterisere slike strømninger i rør.

Samlet sett beskriver pulsatilitet tidsavhengig variasjon i ulike systemer og har bred anvendelse i medisin, fysiologi og ingeniørfag.