Prøvetakingsintervall

Prøvetakingsintervall er tidsrommet mellom to påfølgende prøvetakinger i en overvåkings- eller testprosess. Begrepet brukes i ulike fagfelt, som miljøovervåking, medisinsk diagnostikk og produksjonskvalitetskontroll. Målet med intervallet er å sikre representativitet og tidsoppløsning samtidig som kostnader og arbeidsbelastning holdes på et forsvarlig nivå. For lange intervaller kan det føre til manglende oppdaging av plutselige endringer, mens korte intervaller øker analyser og ressurser.

Valg av intervall bygges på flere forhold: forventet variabilitet i det som måles, hvor raskt verdier endrer seg, krav fra myndigheter eller standarder, målets behov for å oppdage trender, og praktiske begrensninger som tilgjengelighet av utstyr, personell og budsjett. Det finnes ulike typer intervaller: faste, tidbaserte intervaller (for eksempel hver uke), hendelsesbaserte intervaller (etter en bestemt hendelse eller når grenseverdi overskrides), og kombinasjoner der prøver tas som en sammensatt representasjon over et intervall.

Når man planlegger prøvetakingsintervall, bør man vurdere statistiske prinsipper, representativitet og varians, samt krav til målenøyaktighet og analysekapasitet. Intervallene bør dokumenteres i en prøvetakingsplan og revideres ved endringer i prosess eller miljø.

Eksempler: i miljøovervåking kan prøvetakingsintervall være ukentlig i områder med høy påvirkning og månedlig i mer stabile områder; i kliniske laboratorier kan det være daglig testing av kritiske parametere, eller lengre intervaller for kontrollprøver hos stabile pasienter.