Provisjonering

Provisjonering, også kalt provisioning, er prosessen med å forberede, tildele og konfigurere ressurser og tjenester slik at de kan aktiveres for kunder eller systemer. Hovedformålet er å gjøre nye tjenester tilgjengelige på en kontrollert og konsekvent måte, ofte innenfor rammene av en organisasjon eller en leverandør.

I telekommunikasjon og nettverksdrift beskriver provisjonering hvordan en tjeneste blir konfigurert og aktivert i nettverksutstyr eller kundens miljø. Dette inkluderer ofte registrering av kundedata, tildeling av kapasitet, aktivering av brukerkonto og konfigurasjon av parametere som brukergrensesnitt, identitetsbekreftelse og sikkerhet. I slike sammenhenger skiller man gjerne mellom manuell og automatisert provisjonering, der automatisering gir raskere levering og færre feil.

Innen IT og skybaserte miljøer refererer provisjonering til å tildele og konfigurere ressurser som servere, lagring, nettverk, programvarelisenser og brukeraccount med tilgangsrettigheter. Dette skjer ofte gjennom orkestreringsverktøy og infrastruktur som kode, slik at prosessen kan gjentas og skaleres. Dynamisk eller elastisk provisjonering muliggjør justering av ressurser etter behov.

Typiske komponenter i prosessene inkluderer bestilling og validering, ressursallokering, konfigurasjon og testing, aktivering, og kontinuerlig administrasjon, overvåking og avvikling ved decommissioning. Fordeler er raskere levering, forbedret konsistens og bedre kostnadskontroll. Utfordringer inkluderer kompleksitet i integrasjoner, sikkerhet og identitetsstyring, samt behov for nøyaktig data og endringshåndtering.

Standarder og rammeverk som ofte brukes i provisjonering, er ITIL for tjenestenes livssyklus og TMF-rammeverk for nettverks- og tjenesteprosessering.