Prosessorbelastning

Prosessorbelastning er graden av hvor mye en prosessor er aktiv med å utføre oppgaver. Den måles ofte som prosentandelen av tiden prosessoren er opptatt, men i operativsystemer brukes også ventetid for oppgaver som venter på CPU. I Unix-lignende systemer brukes belastningstallene load average, som representerer antall prosesser som i gjennomsnitt ønsker å få kjørt. Tallene må tolkes i forhold til antall kjerner i maskinen; en maskin med flere kjerner kan ha høyere tall uten at systemet er tregt.

Målemetoder varierer: Linux-verktøy som top, uptime og /proc/stat; Windows-verktøy som Oppgavebehandling og ytelsesmonitor. Nøkkelmålinger inkluderer CPU-utnyttelse og kølengde for prosesser som venter på CPU. I Unix brukes også load average; per-kjerne belastning (for eksempel med sar eller mpstat) gir innsikt i parallell kapasitet.

For å tolke tallene: høye verdier kan signalisere belastning, men trenger kontekst. En høy load average kan skyldes CPU-intensiv kode eller venting på I/O. Flaskehalser kan gi høy CPU-bruk i korte perioder eller en konstant belastning. Temperatur og strømstyring kan også begrense ytelsen.

Reduksjon av belastning innebærer å balansere last mellom kjerner eller maskiner, optimalisere programvare, begrense bakgrunnsprosesser, bruke caching, parallellisere beregninger, eller flytte arbeid til GPU eller andre tjenester. For virtuelle maskiner påvirkes belastningen av hypervisorens planlegging.

Overvåking av prosessorbelastning bør sees i sammenheng med svarstider og gjennomstrømming, og med krav til responstid. Periodisk analyse bidrar til å oppdage avvik og planlegge kapasitet.