CPUutnyttelse

CPUutnyttelse refererer til andelen av tiden prosessoren er i bruk til å kjøre instruksjoner i en gitt tidsperiode. Den uttrykkes vanligvis som en prosentandel og kan rapporteres per kjerne eller som en samla prosent for hele systemet i et fler-kjerners maskin. For eksempel kan en én-kjerners maskin vise 100 prosent utnyttelse når den arbeider kontinuerlig; på en fire-kjerners maskin kan hele systemet ha en høyere totalutnyttelse når flere kjerner er i bruk samtidig.

CPU-tid deles ofte inn i brukertid (user), systemtid (kernel), ledig tid (idle) og I/O-ventetid (I/O-wait). På Linux vises disse tallene i verktøy som top, vmstat og mpstat, mens Windows tilbyr Oppgavebehandling og ytelsesmonitor. Ved aggregert måling må man skille mellom prosent per kjerne og total prosentutnyttelse for systemet; for eksempel kan en maskin med fire kjerner vise mer enn 400 prosent totalutnyttelse når alt arbeidet er fordelt mellom kjernene.

Betydning og tolkning: Høy konstant utnyttelse kan indikere en CPU-bundet arbeidsbelastning, mens lav utnyttelse kan tyde på venting, I/O-flaskehalser eller at maskinen ikke utnyttes optimalt. Det er viktig å vurdere andre indikatorer som ventetid, køer og antall kontekstbytter for å få et fullstendig bilde av ytelsen. For å forbedre utnyttelsen kan man optimalisere programvare, bruke parallelisering eller asynkron I/O, og sørge for jevn lastfordeling mellom tråder og prosesser samt riktig konfigurasjon av CPU-affinitet.

Begrensninger: Utnyttelse alene gir bare et glimt av systemets ytelse. En full vurdering bør suppleres med mål for responstid, ventetid i køer og eventuelle flaskehalser i minne- eller I/O-systemet.