Prokrastinasjon

Prokrastinasjon er tendensen til å utsette oppgaver eller beslutninger til et senere tidspunkt, til tross for kunnskap om at utsettelsen vil kunne få negative konsekvenser. Fenomenet er utbredt i skole, arbeid og privatliv. Ordet kommer fra engelsk procrastination, som igjen stammer fra latin procrastinatio og cras («i morgen»).

Årsakene er ofte sammensatte og kan innebære vansker med følelsesregulering i møte med oppgaven, som kjedsomhet, frykt for å feile, eller perfeksjonisme. Dårlige tidsestimeringer, beslutningsvansker og distraksjoner spiller også inn. Det skilles ofte mellom passiv prokrastinering (utsettelse som svekker resultater) og aktiv prokrastinering (utsettelse som blir en planlagt del av arbeidsprosessen).

Konsekvensene inkluderer økt stress, lavere kvalitet og produktivitet, samt svekket selvfølelse og søvnforstyrrelser. I verste fall kan vedvarende prokrastinasjon gå ut over karriere eller studieresultat. Likevel kan utsettelse i noen situasjoner være adaptivt hvis den skjer som en form for tidsstyring under press, men dette er mindre vanlig og ofte kortvarig.

Håndtering og forebygging dreier seg om å styrke selvregulering og oppgavehåndtering. Praktiske tiltak inkluderer å dele opp store oppgaver i små, konkrete trinn; sette spesifikke og realistiske frister; bruke tidsblokking og implementeringsintensjoner; fjerne distraksjoner; og søke støtte eller ansvarlighet. Kognitiv atferdsterapi og vanebygging kan være nyttig ved alvorlig eller langvarig prokrastinasjon.