Presisjonsinnflygingssystemer

Presisjonsinnflygingssystemer er navigasjonslits som gir flyet nøyaktig lateral og vertikal veiledning under instrumentinnflyging og landing. Hovedformålet er å muliggjøre trygge landinger i redusert sikt og under strengere krav til nøyaktighet og stabilitet i baneorienteringen.

Det mest utbredte systemet er Instrument Landing System (ILS). ILS består av en lokaliseringskomponent som gir horisontal kursinformasjon, og en glidebane som gir vertikal veiledning, i tillegg til markøroslignende signaler og rullebaneavtaler. Avanserte installasjoner kan støtte lavere minima som Cat I–Cat III, avhengig av utstyr, værforhold og baneinfrastruktur.

Mikrobølgebaserte alternativer inkluderer Microwave Landing System (MLS), som bruker skannende stråler for angivelse av azimut og elevasjon, og dermed gir fleksibilitet i baneplanlegging. I praksis har MLS vært mindre utbredt sammenlignet med ILS.

GNSS-baserte presisjonsinnflygingssystemer bruker satellittnavigasjon kombinert med jordbasert augmentering for å levere vertikal veiledning. Eksempler er SBAS-teknologier som WAAS/EGNOS/GAGAN/MSAS som gir LPV-minima (APV) og GBAS GLS som tilbyr gramnotert presisjon inn mot landingspunktet med GNSS basert signalering.

Presisjonsinnflygingssystemer krever omfattende regelverk, sertifisering og vedlikehold, samt integrering i flyets avgangsstyringssystemer. De gir økt sikkerhet og kapasitet ved å tillate landinger i lavere sikt og under ulike værforhold, ofte som komplement til hverandre i lufthavnens navigasjonsinfrastruktur.