Presentasjonsangrep

Presentasjonsangrep er en betegnelse innen biometrisk sikkerhet som beskriver angrep der en angriper presenterer en biometrisk prøve som ikke kommer fra en legitim person, for å omgå autentisering eller få tilgang til et system. Hensikten kan være uautorisert innpass, tjenesteinntrenging eller misbruk av systemet.

Eksempel på presentasjonsangrep inkluderer falske fingeravtrykk laget av silikon eller gelatin, samt 2D- eller 3D-ansiktskopier som presenteres som om de kom fra en levende bruker. Iris-spoofing kan innebære bruk av kontaktlinser eller utskrevne iris-mønstre, mens stemmebaserte systemer kan misbrukes gjennom forhåndsinnspilt eller syntetisert tale. Mindre vanlige former omfatter andre biometriske modaliteter som håndflate eller palmprint som presenteres for sensorer.

Presentasjonsangrep er spesielt relevante i systemer som baserer seg på en enkelt biometrisk kanal eller som mangler effektive mottiltak for spoofing. Risikoen er at angriperen kan få uautorisert tilgang, noe som kan undermindre tilliten til hele sikkerhetsarkitekturen.

Mottiltak mot presentasjonsangrep inkluderer presentasjonsdeteksjon (PAD) og liveness detection, som prøver å vurdere om prøven stammer fra en levende person eller om den er et kunstig fremstilt artefakt. Turbulens i sikkerheten styrkes også gjennom multimodal autentisering og bruk av sensorikk som krever dypde- eller bevegelsesinformasjon. Internasjonale standarder, som ISO/IEC 30107-serien, gir rammer for evaluering av presentasjonsangrep og PAD.

I praksis utgjør presentasjonsangrep en viktig utfordring ved adgangskontroll, lommefri autentisering og andre sikkerhetskritiske systemer, og krever kontinuerlig vurdering under design, testing og drift.