Posisjonsendring

Posisjonsendring er endringen av hvor et objekt befinner seg eller hvordan det er orientert i rommet. Den kan være en translasjon, når hele objektet flytter seg i rommet uten endring av retning, eller en rotasjon, når objektets orientering endres rundt en eller flere akser. Ofte inngår begge komponenter i en kombinasjon av translasjon og rotasjon. Begrepet brukes bredt i fysikk, ingeniørfag, geovitenskap, biologi og medisin.

I fysikk og ingeniørfag beskrives posisjonsendring ofte i et referansesystem ved hjelp av vektorposisjon, for eksempel en posisjonsvektor r(t). Displacement er forskjellen mellom start- og sluttposisjon, mens bane og fart beskriver veien og hastigheten under endringen. Måten posisjonen endres på, kan derfor deles inn i størrelse (avstand, vinkler) og retning.

I geologi og geodesi registreres posisjonsendring som bevegelse av jordskorpen, ofte betegnet platetektonikk. GPS og InSAR brukes til å overvåke centimeter- til millimeterskala endringer over tid, noe som gir innsikt i platebevegelser, deformasjoner og jordskjelvforløp.

I biologi og medisin kan posisjonsendringer oppstå i celler og vev under utvikling og i hele organismer når de posisjoneres i forhold til kroppen eller miljøet. Innen robotikk og mekaniske systemer må ingeniører kontinuerlig ta høyde for posisjonsendring når man designer kontrollsystemer og bevegelser til endeeffektoren.

Se også: posisjon, bevegelse, rotasjon, translasjon, vektorbeskrivelser.