Plattformuavhengighet

plattformuavhengighet er evnen til at programvare kan kjøre på ulike maskinvare- og operativsystemplattformer uten betydelige modifikasjoner. Målet er at samme kode eller samme kjøringsmiljø gir funksjonalitet på flere plattformer, slik at distribuering og vedlikehold blir enklere og kostnadene reduseres. Plattformuavhengighet innebærer ofte at plattformspesifikke detaljer blir abstraktert bort, slik at programvaren ikke låser seg til én spesifikk miljø.

Tilnærminger og mekanismer som støtter plattformuavhengighet inkluderer bruk av mellomliggende kjøremiljøer eller tolkede/bytekodenøytrale språk. Eksempler er Java og Java Virtual Machine, .NET Core/CLR, WebAssembly og tolkningsbaserte språk som Python og JavaScript i nettlesere. Standardiserte API-er og portabilitetsrammeverk bidrar også; POSIX og W3C-standarder gir felles forventninger til systemkall og webmiljø. Abstraksjonslag for grafikk, fil I/O og liming av tjenester, samt mellomvare, gjør det enklere å distribuere på forskjellige plattformer. I praksis blir også virtualisering og containere brukt til å isolere programvaren fra operativsystemet og maskinvaren.

Fordeler og utfordringer er nært knyttet til målene. Fordeler inkluderer bredere rekkevidde, enklere vedlikehold, og potensielt lengre livssyklus for programvare. Utfordringer inkluderer varierende ytelse og funksjonalitet på tvers av plattformer, behovet for omfattende testing, samt potensielle begrensninger i tilgang til plattformspesifikke funksjoner og lisensiering.

Eksempler og omfang varierer fra programvarebiblioteker til applikasjoner. Java og .NET Core gir kjøring på Windows, macOS og Linux; nettapplikasjoner og WebAssembly gir plattformuavhengig kjøring i nettlesere og servermiljøer; tverrplattformrammeverk som Qt, Flutter og React Native retter seg mot mobil og skrivebord. Behovet for balanse mellom portabilitet og nødvendige plattformspesifikke elementer er en vedvarende vurdering. Relaterte begreper inkluderer portabilitet, interoperabilitet og portering.