Petroleumsforekomster

Petroleumsforekomster er naturlige hydrokarbonlagre, hovedsakelig råolje og naturgass. De finnes i sedimentære bassenger i jordskorpa og oppstår etter at organisk materiale har blitt omdannet til kerogen og senere modnet til flytbare hydrokarboner og/eller gass. Hydrokarbonene migrerer fra kildebergarter til porøse reservoarbergarter og blir fanget av tett takbergarter i strukturelle eller stratigrafiske fangstsoner, som antiklinaler og feil.

Reservoarbergarter har tilstrekkelig porøsitet og permeabilitet til å akkumulere olje og gass. Vanlige reservoarer er sandsteiner og karbonater. Takbergarter, som leire eller salt, fungerer som sperrer. Forekomstene utvikles ut fra forhold som maturering, migrasjon og passende trykkforhold.

Forekomster deles i konvensjonelle og u-konvensjonelle ressurser. Konvensjonelle forekomster omfatter olje og gass som kan utvinnes med tradisjonell boring. U-konvensjonelle ressurser inkluderer skiferolje, tight oil, skifer- og kullgas samt oljesand, som krever spesialteknikker som hydraulisk fracturing eller varmebehandling.

Globalt er forekomster fordelt over mange bassenger: Midtøsten og Nord-Afrika; Russland; Gulf of Mexico; og store deler av Nord- og Sør-Amerika samt Øst- og Sørøst-Asia (for eksempel Venezuela, Brasil og Canada). Reservestimering foregår av industrien og myndigheter, og klassifiseres som påviste, sannsynlige og mulige.

Utforskning bruker seismiske undersøkelser og prøverboring, samt vurdering av reserver. Teknologisk utvikling, økonomiske forhold og miljøregelverk påvirker hvor mye og hvor raskt forekomstene utnyttes.

---