Pelvimetri

Pelvimetri, eller pelvimetri, er målingen av bekkenets dimensjoner for å vurdere om en vaginal fødsel er mulig. Begrepet brukes i obstetrikk for å vurdere potensialet for cephalopelvic disproportion (CPD), der fostrets hodeskalle ikke passer gjennom morens bekken.

Metoder som brukes, inkluderer klinisk pelvimetri og bildediagnostikk. Klinisk pelvimetri innebærer manuelle målinger av bekkenets bredder og åpninger, ofte vurdert med konjugater og andre diametre som indikerer innsnevring. Radiografisk pelvimetri bruker røntgenbilder til å måle inn- og utgangsdimensjoner av bekkenet; nyere teknikker omfatter CT-pelvimetri og MR-pelvimetri, som gir mer detaljerte, three-dimensjonale målinger og reduserer eksponering for stråling hos barnet. Slike målinger kan også brukes i forsknings- eller spesialtilfeller.

Bruksområde og tolkning: pelvimetri ble historisk brukt for å forutsi CPD og beslutninger om keisersnitt versus vaginal fødsel. I moderne praksis anbefales det ikke som rutinemessig undersøkelse hos alle gravide, fordi prediksjonsevnen er begrenset og resultatene ofte ikke korrelerer godt med fødselsutfall. Individuelle variasjoner hos både mor og foster, samt fosters plassering og utholdenhet under fødsel, gjør at målingene ikke gir en pålitelig garanti for fødselsutfall.

Sikkerhet og begrensninger: radiografiske metoder innebærer stråling, og fordelen må veies mot risikoen. Generelt blir pelvimetri vurdert i situasjoner der en antatt innsnevring av bekkenet vil påvirke beslutningen om fødselsmetode, eller når klinisk vurdering ikke gir tilstrekkelig informasjon.