Pasientrespons

Pasientrespons er et begrep som beskriver i hvilken grad helse- og omsorgstjenester svarer på pasientenes behov, preferanser og rettigheter. Dette inkluderer hvordan tjenestene kommuniserer, viser respekt, opprettholder konfidensialitet og informerer pasientene, samt hvor raskt og trygt behandling, oppfølging og rådgivning tilbys. Pasientrespons brukes som en indikator på pasientsentrert kvalitet i helsetjenesten og utfyller kliniske utfall ved å måle pasientopplevelse.

Internasjonalt har begrepet vært utviklet i helseplandelen Responsiveness hos WHO, som ofte omtales i dets domener for pasientopplevelse. Vanligvis nevnes åtte dimensjoner: verdighet, autonomi, konfidensialitet, kommunikasjon, rask oppmerksomhet, kvalitet på grunnleggende fasiliteter, tilgang til sosiale støttenettverk, og valg av leverandør. I Norge og andre nordiske land oversettes disse dimensjonene til systematisk innhenting av pasientrapporter om opplevelsen av pleie og omsorg og bruk av disse dataene i kvalitetsforbedring.

Metodisk brukes PREMs (patient-reported experience measures) og PROMs (patient-reported outcome measures) som samles gjennom spørreundersøkelser etter besøke, sykehusopphold eller behandling i primær- og spesialisthelsetjeneste. Dataene brukes til benchmarking, forbedring av tjenestene og beslutningsstøtte i styring og planlegging.

Praktisk kan pasientrespons føre til tiltak som bedre informasjonsrutiner, større pasientinvolvering i beslutninger, tydeligere informasjon om behandling og bedre kontinuitet i oppfølging og avvikshåndtering. Kritiske kommentarer peker på at erfaringer er subjektive og kulturelt betingede, og at målemetoder må standardiseres og kombineres med kliniske utfall for et helhetlig bilde.

Se også: pasientsentrert omsorg, pasientsikkerhet, PREMs, PROMs.