Partisjoneringsnøkkel

Partisjoneringsnøkkel er en verdi som brukes av et partisjonssystem for å avgjøre hvilken partisjon en datapost tilhører. Nøkkelen er sentral for hvordan data fordeles og hvordan spørringer hentes ut i partisjonerte eller sharded miljøer. I praksis brukes partisjoneringsnøkkelen til å fordele data over flere partisjoner eller noder med mål om bedre ytelse, skalerbarhet og vedlikeholdbarhet.

Funksjon og praksis: Partisjoner kan opprettes etter ulike regler, som range, liste eller hash. Ofte er partisjonsnøkkelen en del av primærnøkkelen eller en særskilt kolonne som identifiserer posten. Når en post lagres, brukes partisjonsnøkkelen til å bestemme hvilken partisjon som lagrer den. Ved lesing gir spørringer som inkluderer partisjonsnøkkelen ofte raskere tilgang, siden bare den relevante partisjonen må undersøkes.

Valg av partisjoneringsnøkkel har stor betydning for skalerbarhet og belastningsbalanse. Nøkkelen bør ha høy kardinalitet for jevn fordeling og unngå hot spots der enkelte partisjoner blir overbelastet. Man må også vurdere typiske spørringsmønstre og potensielle omfordelinger ved vekst i datamengden.

Eksempler: I Apache Cassandra fordeles data mellom noder ved hashing av partisjonsnøkkelen. I enkelte relasjonsdatabaser brukes PARTITION BY eller tilsvarende for å definere hvilke rader som hører til hver partisjon. I MongoDB og andre sharding-databaser velges et shard key for å styre fordeling, og i Azure Cosmos DB bestemmes den logiske partisjonen av partisjonsnøkkelen.

Se også: partisjonering, sharding, distribuert database, databasearkitektur.