Paraboloidantenner

Paraboloidantenner, ofte kalt parabolantenner, er en type retningantenne som bruker en paraboloide reflektor for å fokusere elektromagnetiske bølger. Reflektoren samler energien og reflekterer den til eller fra et feed-element plassert ved fokuspunktet. Dette gir høy gevinst og et smalt strålefelt, noe som gjør dem ideelle for kommunikasjon over lange avstander eller der presis retning er nødvendig.

Arbeidsprinsipp og design: En feed-horn plasseres ved fokuspunktet til den paraboloide reflektoren. Bølger som sendes ut av feeden blir reflektert slik at de bygger opp et rettet hovedstråle. For å oppnå jevn fordeling av signalet må reflektorens form og edge-illumination tilpasses.

Konstruksjon og materialer: Reflektoren kan være solid metall eller en metalltrådnette (mesh). Materialer er ofte aluminium eller kompositt for å redusere vekt, særlig i større satellitt- og vitenskapstjenester. I utendørs installasjoner brukes værbestandige rammer og ofte en radome for beskyttelse.

Frekvenser og polarisasjon: Paraboloide antenner brukes i mange frekvensområder fra VHF/UHF til mikrobølge, og kan være polarisert lineært eller sirkulært ved hjelp av riktig feed. Diameteren og bølgelengden bestemmer teoretisk gevinst og strålebredde; større diameter gir smalere stråle.

Applikasjoner og ytelser: De brukes i satellittkommunikasjon, kringkasting, punkt-til-punkt-mikrobølgeforbindelser og som hovedsensor i radioteleskoper. Små paraboliske disker brukes i hjemmeparabolantenner og mobil-/fjernkommunikasjon, mens store disker er vanlige i terrestriske linker og vitenskapelige installasjoner.

Fordeler og begrensninger: Fordeler inkluderer høy gevinst og sterk retningsbestemmelse. Begrensninger er behov for presis montering og kalibrering, vindlast, kostnad og noe ineffektivitet ved misforhold mellom bølgelengde og størrelse.