Overvåkingsobjekter

Overvåkingsobjekter er et begrep som brukes i personvern- og overvåkingsstudier for å betegne objektene som blir overvåket. Dette kan være fysiske personer, grupper eller organisasjoner, men også data eller eiendom som samles inn eller analyseres av overvåkingssystemer. Begrepet fokuserer på selve objektet for overvåkingen, i motsetning til overvåkeren eller teknologien som utfører den.

Overvåkingsobjekter kan være konkrete mål som personer i offentlige rom, ansatte i en arbeidsplass eller kunder i en butikk, samt mer indirekte objekter som kjøretøy, forsendelser eller bygninger. I en digital kontekst omfatter de også nettaktiviteter, kommunikasjon, posisjonsdata og andre metadata som blir samlet inn eller analysert av systemer.

Etiske og juridiske rammer: Overvåking av overvåkingsobjekter reguleres av prinsipper som rettmessighet, nødvendighet, forholdsmessighet, formålsbegrensning og dataminimering. Behandling bør være dokumentert og gjennomsiktig, med krav om innsynsrett, tilgangskontroller, lagringsbegrensning og uavhengig tilsyn der det er påkrevd.

Teknologier: Vanlige verktøy inkluderer videoovervåkning, ansiktsgjenkjenning, kjøretøyregistrering, plasseringsteknologi og analyse av logg- og kommunikasjonsdata. Debattene rundt overvåkning fokuserer på personvern, borgerrettigheter, overvåkningskapitalisme og avveiningen mellom sikkerhet og frihet.

Se også: personvern, databeskyttelse, overvåkingsstudier.