Overdiversifisering

Overdiversifisering, eller for mye spredning, er en situasjon der en investor eller et selskap diversifiserer så mye at den ekstra spredningen ikke lenger gir betydelig risikoreduksjon eller verdiskapning, men i stedet medfører kostnader og kompleksitet.

I finansporteføljer beskrives fenomenet som avtagende marginal effekt av å legge til flere verdipapirer; når beholdningen nærmer seg et visst antall, reduseres den faktiske risikoen ikke i takt med kostnadene ved kjøp, administrasjon og oppfølging. Empiriske studier peker på at etter omtrent 20-30 aksjer kan den ekstra diversifiseringen gi liten eller ingen ekstra risikoreduksjon for et typisk portefølje (avhengig av korrelasjoner, kostnader og virksomhet).

Innenfor selskapsstrategi refererer begrepet til overdiversifisering av virksomhetsporteføljen: når et konsern består av mange forskjellige, lite sammenhengende forretningsområder, kan ledelsen miste fokus, kapital blir feilallocert, og synergier realiseres dårligere. Dette kan bidra til en diversifikasjonsrabatt i verdijustert kapital: selskapets verdsettelse faller fordi den totale enheten fremstår som mindre fokusert og mer kompleks.

Motvirke overdiversifisering inkluderer å sette grenser for antallet aktiva eller forretningsenheter, velge en konsentrert kjerne av kjernekompetanse, og bruke risikostyring som prioriterer risikojustert avkastning og kostnadseffektivitet. Innenfor fondsteori brukes indeksfond eller kjerneporteføljer for å unngå unødig overdiversifisering.

Viktige faktorer å vurdere er transaksjonskostnader, overvåkningskostnader og korrelasjonsstrukturen mellom eiendelene; i praksis avhenger den optimale nivået av diversifisering av mål, størrelse og kostnadsstruktur.