Organisasjonskontekst

Organisasjonskontekst er betegnelsen på de forholdene som omgir og påvirker en organisasjon, og som former hva organisasjonen gjør, hvordan den tar beslutninger og hvilke resultater den oppnår. Konteksten inkluderer både interne forhold i organisasjonen og forhold utenfor den, og den er ofte dynamisk, avhengig av tid og situasjon.

Den interne konteksten består av organisasjonskultur, struktur, prosesser, ressursgrunnlag og kompetanse. Ledelsesstil, styrings- og belønningssystemer, rutiner og policyer, samt formell og uformell maktfordeling, påvirker hvordan arbeid blir organisert og hvordan beslutninger fattes.

Den eksterne konteksten omfatter marked og konkurranse, regulatoriske krav, politiske og økonomiske forhold, teknologisk utvikling, sosiale normer og forventninger, samt samarbeidspartnere, kunder og leverandører. Organisasjonen står også i forhold til media, offentlig opinion og andre institusjoner.

Kontekstens betydning ligger i at den former risiko, muligheter og kostnader ved ulike valg. Endringer i konteksten krever ofte tilpasning i strategi, struktur eller kultur. Derfor er kontekstforståelse sentralt i ledelse, strategi, endringsprosesser og organisasjonsdesign.

I praksis brukes forståelse av organisasjonskontekst for å tolke resultater, designe tiltak som passer det aktuelle miljøet og tilpasse implementering av prosjekter og policyer til organisasjonens realiteter.