Ordsammenhenger

Ordsammenhenger er et begrep innen språkvitenskap som beskriver hvordan ord henger sammen i tale og skrift og dermed bidrar til mening og kohesjon i en tekst. Det innebærer både semantiske relasjoner mellom ord og de mønstrene ord normalt følger i språket. Gjennom ordsammenhenger blir leseren i stand til å oppfatte sammenhenger mellom begreper, hendelser og beskrivelser, noe som gjør teksten sammenhengende og lett å forstå.

En viktig del av ordsammenhenger er leksikalske relasjoner. Dette inkluderer synonymer (ord med omtrent lik betydning, for eksempel glad og lykkelig), antonymer (motsetninger som stor og liten) og hyponymer/overordnede forhold (fugl som overordnede til spurv og måke). Det omfatter også del-hel-relasjoner, der et ord beskriver en del av en helhet, for eksempel tann som en del av tenner.

Kollokasjoner er et særegent dokumentasjonsområde innen ordsammenhenger. Ord som ofte forekommer sammen naturlig, som sterk kaffe, høy risiko eller godt vær, gir språket flyt og forutsigbarhet. Andre måter ord knyttes sammen på, er gjennom gjentakelser, parafraser, definisjoner og bruk av pronomen som refererer tilbake til tidligere nevnte begreper. Slike leksikalske kohesjonselementer bidrar til tekstens helhet og lesbarhet.

Anvendelser av studier i ordsammenhenger spenner fra språkundervisning og ordforrådsbygging til korpuslingvistikk og oversettelse. Ved å analysere store tekstkorpus kan man identifisere vanlige kollokasjoner og mønstre, noe som støtter forståelse av språkets naturlige bruk og stil, samt tilpasning til kontekst og sjanger.