Oppvarmingssyklus

Oppvarmingssyklus er en prosess der et teknisk system gradvis øker temperaturen til normal drift, for å oppnå stabile driftsforhold, redusere termisk stress og sikre at materialer og smøremidler får riktig egenskaper og viskositet.

Bruksområder inkluderer forbrenningsmotorer og turbiner, hvor en oppvarmingssyklus ofte innebærer lav belastning og kontrollert temperaturøkning før full belastning; i kraftverk og annen industriell utstyr for å unngå termisk sjokk ved oppstart; samt i varme- og kjøleanlegg og andre industrielle prosesser der varmedringer må begynne på en kontrollert måte. Elektriske installasjoner med store transformatorer og turbiner kan også bruke oppvarming for å utvide komponenter jevnt og forhindre skader ved plutselige temperaturendringer.

Prinsippet består i en kontrollert og ofte trinnvis temperaturøkning, controllert av sensorer som måler temperatur og noen ganger trykk, og av styringssystemer som begrenser varmeeffekt og stopper hvis grenser overskrides. Oppvarmingsrammer eller ramp-rater fastsettes av produsent eller relevante standarder og kan spesifiseres i grader per minutt eller lignendeenheter. Oppvarmingssyklusen avsluttes når riktig temperatur eller trykk er oppnådd og systemet går over i normal drift.

Fordeler inkluderer redusert mekanisk slitasje, bedre smøring og kontroll av materialegenskaper ved oppstart, mindre risiko for kondensasjon og termisk skade, samt lengre levetid og mer forutsigbar oppstart. Ulemper kan være energiforbruk og ventetid, samt risiko for overoppheting hvis kontrollsystemer svikter.

Totalt sett er oppvarmingssyklusen en viktig del av å sikre pålitelig og skånsom oppstart av mange tekniske systemer.