Oppgavekøer

Oppgavekøer, eller oppgavekøer på norsk, er datastrukturer eller systemer som lagrer og ordner oppgaver som venter på å bli behandlet. De brukes i programvarearkitekturer for å skille produksjon av arbeid fra behandling av arbeid, slik at komponenter som produserer oppgaver ikke trenger å vente på at andre komponenter skal bli ferdige. Dette muliggjør asynkson bearbeiding, bedre utnyttelse av ressurser og jevnere belastning.

Hvordan oppgavekøer fungerer

En oppgave kommer inn i køen fra en eller flere producenter og blir plassert i køen inntil en konsument henter den for behandling. Kvalitetsegenskaper inkluderer ordning, pålitelighet og varighet. Køen gir decoupling, slik at produksjon og behandling kan skaleres og håndtere varierende belastning uavhengig av hverandre.

Typer og egenskaper

- FIFO-kø: først inn, først ut, vanligste type.

- Prioritetskø: oppgaver med høyere prioritet behandles først.

- Dead-letter kø: oppgaver som mislykkes etter flere forsøk blir flyttet hit for analyse.

- Forsinkede eller planlagte oppgaver: oppgaver som skal behandles senere.

- Vedvarende vs i minnet: vedvarende kjøer lagrer oppgaver på disk eller i databaser, mens andre er flyktige og forsvinner ved nedleggelse.

Implementasjoner og eksempler

- Enkle minnebaserte køer i applikasjoner.

- Meldingsmeglere og distribuerte køsystemer som RabbitMQ, Apache Kafka, og Amazon SQS.

- Førstehånds rammeverk for bakgrunnsoppgaver, som Celery (Python), Sidekiq (Ruby) og lignende.

Anvendelser og vurderinger

Oppgavekøer brukes til bakgrunnsbehandling av lange oppgaver (for eksempel e-post, bildebehandling), arbeidsflyter i forretningsprosesser og hendelsesbaserte arkitekturer. Viktige hensyn inkluderer latens og gjennomstrømning, leveringssikkerhet (exactly-once vs at-least-once), feiltoleranse og skalerbarhet.