Observasjonsmetode

Observasjonsmetode er en forskningsmetode som bygger på systematisk iakttakelse og registrering av fenomener, hendelser eller atferd i naturlige omgivelser. Den brukes ofte innen kvalitative tilnærminger for å få innsikt i hvordan mennesker oppfører seg og interagerer i sin vanlige kontekst. Metoden kan deles inn i deltakerobservasjon og ikke-deltakerobservasjon. Ved deltakerobservasjon deltar forskeren i kontekstene som studeres, mens ved ikke-deltakerobservasjon forskeren er mer i bakgrunnen og mindre påvirker situasjonen.

Observasjon kan være strukturert eller ustrukturert, og kan være åpen eller skjult. Data innhentes primært gjennom feltnoter, direkte observasjon, samt lyd- eller videoopptak, og senere kodes og analyseres. Metoden innebærer ofte en kombinasjon av beskrivelser av hva som skjer og tolkninger av hvorfor det skjer.

Prosessen består vanligvis av planlegging, feltarbeid, innsamling av data og systematisk analyse. Analysen kan være tematisk, fenomenologisk eller grounded theory-inspirert, og innebærer koding av feltnotater og utvikling av kategorier. Validitet og pålitelighet vurderes gjennom teknikker som triangulering, tydelig dokumentasjon av beslutninger og, der det er mulig, inter-rater reliabilitet.

Etiske hensyn er sentrale: informert samtykke, konfidensialitet og anonymisering av personopplysninger. Observasjonsmetoden gir rik kontekstforståelse og dybde i dataene, men er tidkrevende og påvirkes av forskerens tolkning og observatørens tilstedeværelse. Generalisering er ofte begrenset, og funn må formidles med klar kontekst og begrunnelse. Bruksområder inkluderer sosiologi, antropologi, utdanning, psykologi og markedsforskning.