Nærlesing

Nærlesing er en systematisk og detaljert måte å lese på som søker å avdekke hvordan språket i en tekst skaper betydning og effekt. I motsetning til overfladisk lesing eller ren oppsummering fokuserer nærlesing på språkets rolle og på hvordan tekstens form og innhold henger sammen. Målet er å gjøre tekstlige trekk til bevis for tolkningen, ikke bare å beskrive handlingen.

Hovedtrekk ved nærlesing er oppmerksomhet mot ordvalg, bilder og metaforer, rytme og syntaks, tegnsetting og oppbygning, samt fortellerstemme og synsvinkel. En nærleser prøver å forklare hvorfor en bestemt formulering virker og støtter tolkningen med konkrete detaljer fra teksten.

Fremgangsmåte kan være å lese teksten grundig, gjerne flere ganger; merke relevante detaljer; formulere et utgangspunkt eller spørsmål; undersøke hvordan form og innhold samsvarer. Undersøk forhold mellom språk og budskap, identifiser motiver, tema og hvordan virkemidler virker sammen for å skape effekt. Underbygg påstander med sitater eller nøyaktige referanser til teksten.

Historisk er nærlesing sammenvokst med formellisme og New Criticism, som vektla teksten som selvstendig enhet. I utdanningssammenheng brukes metoden fortsatt for å utvikle kritisk tenkning og evne til å begrunne tolkninger med tekstlige bevis. Samtidig diskuteres det at kontekst og forfatterens intensjon også kan være relevante tilleggsaspekter i fortolkningen.