Nukleinsyrer

Nukleinsyrer er biomolekyler som består av lange kjeder av nukleotider. De fungerer som bærere av genetisk informasjon og som sentrale aktører i cellens proteinsyntese. De to hovedtypene er deoxyribonukleinsyre (DNA) og ribonukleiksyre (RNA).

Nukleotider består av en sukkerresten, en fosfatgruppe og en nitrogenbase. I DNA bruker man deoksyribose, mens RNA bruker ribose. De fire basene i DNA er adenin (A), thymin (T), cytosin (C) og guanin (G); i RNA brukes uracil (U) i stedet for thymin. Nukleinsyrer bindes sammen gjennom fosfodiesterbindinger, som danner en polynukleotidkjede med en backbone av sukker og fosfat. DNA er vanligvis dobbeltheliks, med to komplementære kjeder som er antiparallel orienterte. A binder til T og C til G via hydrogenbindinger, noe som gir stabilitet og mulighet for replikasjon. RNA er ofte enkeltkjede og kan folde seg til komplekse strukturer.

DNA fungerer som organismers primære arvestoff, og inneholder instruksjonene for å fremstille proteiner og andre molekyler. Replikasjon kopierer DNA før celledeling, ved hjelp av enzymer som DNA-polymerase, helicase, primase og ligase. RNA fungerer i flere roller: budbærer for genetisk informasjon (mRNA), transport av aminosyrer til ribosomene (tRNA) og som en del av ribosomene (rRNA). RNA deltar også i regulering og i noen tilfeller katalyse av kjemiske reaksjoner (ribozymes).

Nukleinsyrer finnes primært i cellekjernen (DNA) og i cytoplasma og organeller (RNA), der de spiller en avgjørende rolle i genetikk, utvikling og cellulær funksjon.