ribonukleiksyre

Ribonukleinsyre, ofte forkortet RNA, er et polynukleotid som består av ribonukleotider med ribosesukker, fosfat og basene adenine, cytosine, guanine og uracil. RNA har vanligvis en enkelt trådd struktur og kan danne sekundære strukturer ved baseregulering. I cellen finner man RNA i både prokaryoter og eukaryoter, og det spiller en sentral rolle i genetisk uttrykk og regulering av gener.

RNA har flere viktige typer og funksjoner. MRNA (messenger-RNA) bærer oppskriften for proteiner fra DNA til ribosomer. TRNA (transfer-RNA) frakter aminosyrer til ribosomet under proteinsyntesen, mens rRNA (ribosomalt RNA) er en del av ribosomet, selve maskineriet for syntese av proteiner. I tillegg finnes små RNA-molekyler som snRNA, siRNA og miRNA som er involvert i prosessering av RNA og i genregulering og RNA-interferens. RNA kan også ha enzymatisk aktivitet som ribozym.

Syntese og bearbeiding av RNA skjer primært gjennom transkripsjon av DNA av RNA-polymerase. I eukaryote celler foregår videre bearbeiding av primary transcripts med kapping ved 5'-enden, poly-A-ende på 3'-enden og splicing av introner. RNA spiller også avgjørende roller i virus og i arveknutepunkter, hvor enkelte virus har RNA-genomer. Den generelle forståelsen av RNA omfatter både dets rolle i informasjonsoverføring og i regulering av genuttrykk, samt dets betydning i evolusjonsteori og biomedisin. RNase-aktivitet og rask nedbrytning gjør RNA mindre stabilt enn DNA, noe som påvirker laboratoriearbeid og håndtering.