Nettnivåer

Nettnivåer er en måte å organisere nettverkskommunikasjon på i separate lag. Hvert lag har et bestemt ansvarsområde og kommuniserer med lagene over og under seg, noe som forenkler design, feilsøking og interoperabilitet mellom ulike teknologier.

Den mest kjente referansemodellen er OSI-modellen, som består av sju lag: fysisk, datalink, nettverkslag, transportlag, sesjonslag, presentasjonslag og applikasjonslag. Fysisk lag overfører rådata som elektriske eller optiske signaler. Datalink-laget organiserer data i rammer og håndterer feil i lokalt nettverk. Nettverkslaget står for adressering og ruting mellom nettverk. Transportlaget tilbyr pålitelig (for TCP) eller best-effort (for UDP) end-to-end-transport. Sesjons- og presentasjonslagene håndterer opprettholdelse av tilkoblinger, datarepresentasjon, kryptering og komprimering. Applikasjonslaget gir direkte nettverkstjenester til sluttbrukerens programmer (for eksempel HTTP, FTP, e-post).

I praksis brukes TCP/IP-modellen, som har fire lag: lenkelaget, internettlaget, transportlaget og applikasjonslaget. Lenkelaget dekker det fysiske media og tilgang til nettverket. Internettlaget tar seg av adressering og ruting av datapakker (IP og ICMP). Transportlaget styrer overføring mellom vertene (TCP eller UDP). Applikasjonslaget inneholder protokoller som gir nettjenester til programmer (HTTP, FTP, DNS, SMTP).

Fordelen med lagdeling er at hver lag kan endres eller oppgraderes uavhengig av de andre, så lenge grensesnittene mellom lagene forblir konsistente. Dette muliggjør interoperabilitet og modularitet i nettverksteknologi og produkter. OSI-modellen ble utviklet av ISO som en teoretisk ramme i 1980-årene. TCP/IP ble senere valgt som den praktiske standarden for internett, og brukes ofte som den underliggende strukturen i moderne nettverk. Nettnivåer forblir et sentralt begrep i nettverksdesign og utdanning.