Natriumhypokloritt

Natriumhypokloritt er en uorganisk forbindelse med formelen NaOCl. I vann forekommer den som en bleke- og desinfeksjonsløsning, ofte kjent som klorblekemiddel. Konsentrasjoner i husholdningsprodukter ligger vanligvis rundt 3–6 prosent NaOCl, mens industrielle løsninger kan være betydelig sterkere, ofte opp mot 12–15 prosent eller mer.

Egenskaper og kjemi: Natriumhypokloritt er et sterkt oksidasjonsmiddel og reagerer lett med sure løsninger, noe som kan frigjøre klorgass. Ved oppvarming eller nedsatt stabilitet kan løsningen brytes ned til natriumklorid og oksygen. Viskøse eller fortynnede løsninger får ofte karakteristisk lukt av klor. Ved blanding med visse organiske materialer eller aminer kan det danne farlige biprodukter.

Produksjon: Natriumhypokloritt produseres vanligvis ved elektrolyse av en natriumklorid-løsning (bordsalt) eller ved reaksjon mellom klor og natriumhydroksid. En vanlig reaksjon er Cl2 + 2 NaOH → NaCl + NaOCl + H2O. Løsningen lagres og transporteres i vannløselig form, ofte i mørke og kjølige forhold for å begrense nedbrytning.

Bruksområder: Husholdningsblekemidler, vannbehandling og desinfeksjon av drikkevann, bad og overflater, samt bleking av papir, tekstiler og visse rengjøringsprosesser. Det brukes også som desinfeksjonsmiddel i helse- og veterinærsektoren, men kun i riktig fortynning og under kontrollerte forhold. Det bør ikke brukes inne i kroppen eller blandes med syrer eller aminer, da farlige gasser kan dannes.

Sikkerhet og miljø: Natriumhypokloritt er korrosivt og irriterer hud, øyne og luftveier. Inhalasjon eller inntak kan være skadelig. Ved kontakt med syreer kan klorgass utvikles. Løsningen brytes ned over tid, spesielt under påvirkning av lys og varme, og kan danne klorid og oksygen. Miljømessig kan uønskede utslipp påvirke vannorganismer og danne klorforbindelser ved tilstedeværelse av organisk materiale.