Måletyper

Måletyper beskriver ulike måter data kan samles inn og representeres når egenskaper, størrelser eller tilstander måles i vitenskap, teknologi og hverdagen. Man skiller ofte mellom kvalitative og kvantitative målinger.

Kvalitative målinger er basert på kategorier eller klasser og kan være nominale eller ordinale. Nominale data kategoriserer uten innebygd rekkefølge, for eksempel fargestikk eller type materiale. Ordinale data har en gitt orden, men avstanden mellom nivåene er ikke nødvendigvis like stor, for eksempel opplevelsesnivå fra lav til høy.

Kvantitative målinger gir tallverdier og kan være diskrete eller kontinuerlige. Diskrete data teller hele enheter, for eksempel antall elever. Kontinuerlige data kan anta et uendelig antall verdier innenfor et intervall, for eksempel vekt eller lengde. Kvantitative data klassifiseres også ofte som intervall- eller forholdsskalaer: intervallskalaer har like intervaller uten naturlig null, mens forholdsskalaer har et absolutt nullpunkt, for eksempel temperatur i Celsius (intervall) versus lengde (forhold).

Direkte og indirekte målinger er andre dimensjoner. Direkte målinger registrerer egenskapen direkte, som temperatur målt med termometer eller lengde målt med målbånd. Indirekte målinger estimeres eller beregnes ut fra andre størrelser, for eksempel areal fra avstander og vinkler, eller konsentrasjon beregnet fra absorbans.

Primære og sekundære målinger beskriver datakilder. Primære målinger er rådata hentet direkte fra måleinstrumenter med minimal tolkning, mens sekundære data er bearbeidede eller kalibrerte data avledet fra primære målinger.

Valg av måletype påvirker dataanalyse, usikkerhet og tolking, og riktig bruk bidrar til pålitelighet, repeterbarhet og sammenlignbarhet i forskning og praksis.

---