Målestillingsnivåene

Målestillingsnivåene er en inndeling av data etter hvilke typer måleenheter de representerer og hvilke statistiske operasjoner som gir meningsfulle resultater. Begrepet brukes særlig innen statistikk og forskningsmetodikk, og de vanligste nivåene er nominal, ordinal, intervall og forholdstall (ratio).

Nominalnivået omfatter kategoriske data uten noen naturlig rangering. Eksempler er kjønn, blodtype eller biltype. På dette nivået kan man telle forekomster, beregne frekvenser og finne modus, men man kan ikke rangere kategoriene eller måle avstander mellom dem.

Ordinalnivået har en innebygd rekkefølge, men avstanden mellom trinnene er ikke nødvendigvis konstant. Eksempler er utdanningsnivå, sosioøkonomisk rangering eller tilfredshetsrating på en skala fra 1 til 5. Man kan rangere og beregne median, men man kan ikke anta lik avstand mellom trinnene eller beregne meningsfulle gjennomsnitt.

Intervallnivået har like intervaller mellom påfølgende verdier, men mangler et ekte nullpunkt. Eksempel er temperatur i Celsius eller Fahrenheit. Her kan man addere og subtrahere, og beregne gjennomsnitt og standardavvik, men man kan ikke gjøre meningsfulle relative forhold mellom verdier (som å si at 20° er dobbelt så varmt som 10°).

Forholdstallnivået (ratio) har både like intervaller og et absolutt nullpunkt. Eksempler er høyde, vekt og varighet. Alle aritmetiske operasjoner er meningsfulle, og man kan plassere meningsfulle forhold mellom verdier (f.eks. dobbelt så lang).

I praksis påvirker nivået hvilke statistiske metoder som er mest hensiktsmessige; ikke-parametriske tester brukes ofte for ordinal data, mens parametiske tester er vanligere for intervall- og forholdstallsdata.