Motpartssikkerhet

Motpartssikkerhet er et begrep som beskriver tiltak og prosesser som sikrer transaksjoner mot risikoen for tap som følge av mislighold eller insolvens hos den andre parten. Begrepet brukes i finansielle transaksjoner, lån, handel med varer og tjenester, og i kontraktsforhold der betaling eller oppfyllelse av forpliktelser kan utebli.

Sentrale elementer er vurdering av motparts kredittverdighet, og bruk av juridiske og finansielle sikringer. Kredittvurdering omfatter historikk, finansielle nøkkeltall, likviditet og soliditet, samt eksponering i forhold til motparts øvrige forpliktelser. Formelle sikkerheter kan være bankgarantier, innestående depositum, pant i eiendeler eller garanti fra en tredjepart. For finansielle transaksjoner benyttes også mekanismer som nettooppgjør (netting) og marginering for å begrense eksponering ved volatilitet eller mislighold.

I kontrakter brukes klausuler som oppsigelse ved mislighold, bestemmelser om rente- og betalingsvilkår, og krav om dokumentert oppfyllelse. Sikkerheten kan også omfatte avtalte kredittrammer, avdrag eller avvikling av posisjoner ved motparts mislighold.

Prosessen inkluderer due diligence ved inngåelse, kredittvurdering, og regelmessig overvåkning av motpartens finansielle stilling, samt AML- og sanksjonssjekker for å hindre ulovlig finansiering.

Regulatoriske rammer omfatter krav til kapital og risiko i finansinstitusjoner, samt kontraktsrettslige og prosessielle krav som sikrer riktig håndtering av motpartrisiko. I Norge fører Finanstilsynet tilsyn med banker og verdipapirforetak, og internkontroll for å sikre at motpartssikkerhet er tilstrekkelig.

Motpartssikkerhet bidrar til stabilitet og redusert risiko i handel og finans, men innebærer kostnader og kompleksitet, og må tilpasses faktisk risiko, sektor og transaksjonstype.