inngåelse

Inngåelse er et norsk ord som beskriver handlingen å gå inn i eller avslutte en forpliktende avtale eller forpliktelse. Begrepet brukes både i dagligtale og i juridiske tekster for å angi øyeblikket når partene blir bundet av en avtale. Inngåelse kan referere til kontrakter mellom privatpersoner eller virksomheter, og til andre formelle forpliktelser som ekteskap, partnerskap eller internasjonale avtaler.

I kontraktsretten innebærer inngåelse vanligvis at et tilbud fra en part møtes av aksept fra en annen part, at partene har til hensikt å skape rettslig binding og at de har rettslig handleevne. Vilkårene må være klare og vesentlige for at avtalen skal være gyldig. I enkelte områder kan skriftlighet være et formkrav for inngåelsen, for eksempel ved eiendomstransaksjoner eller visse offentlige kontrakter, men mange inngåelser kan også være muntlige og like bindende hvis vilkårene er tydelige og begge parter er innforstått.

Ordet inngåelse finnes også i andre juridiske sammenhenger, som inngåelse av ekteskap eller internasjonale traktater, der grunnprinsippene er like: en vilje til å forplikte seg og en gjensidig aksept av vilkårene. Etymologisk kommer ordet fra å inngå, som betyr å gå inn i noe eller å begynne på noe, med suffikset -else som markerer handlingen eller prosessen.