Modelltypene

Modelltypene refererer til ulike klasser av modeller som brukes til å beskrive, forklare og forutsi fenomener i natur, samfunn og teknologi. Begrepet er anvendelig på tvers av fagfelt som vitenskap, ingeniørfag, økonomi og dataanalyse og hjelper fagpersoner å velge tilnærming og kommunisere forutsetninger og begrensninger.

De viktigste dimensjonene inkluderer deterministiske versus sannsynlighetsbaserte modeller, statiske versus dynamiske modeller, lineære versus ikke-lineære modeller, parametiske versus ikke-parametriske modeller, samt om modellene er data-drevne eller teoretisk/mekanistiske og om de er svartboks eller hvitboks i innsyn.

Eksempler på modelltyper er konseptuelle modeller, matematiske modeller, statistiske modeller (for eksempel regresjon og tidsserier), og beregningsmodeller som simuleringer. Innenfor beregnet analyse finnes også maskinlæringsmodeller, mens behov for forklarbarhet ofte favoriserer hvitboks-modeller. Andre spesialtyper inkluderer agentbaserte modeller, systemdynamikk og diskrete hendelsessimuleringer.

Valg av modelltype avhenger av data, formål, behov for tolking og beregningsressurser. Validering vurderer samsvar med data, prediktiv nøyaktighet og robusthet, og usikkerhet må kommuniseres gjennom dokumentasjon av forutsetninger og begrensninger.

Modelltypene er sentrale i forskning og praksis innen klima, helse, økonomi, energi og byplanlegging. Hybrid- og ensemble-tilnærminger har blitt vanlige for å kombinere styrker fra flere typer modeller.