Modelleringsprosessen

Modelleringsprosessen er en systematisk tilnærming til å utvikle og bruke modeller for å representere virkelige systemer med sikte på forståelse, forklaring, prediksjon og beslutningsstøtte. En modell er en forenklet framstilling av et fenomen som begrenser kompleksiteten til det som er relevant for analysen. Modeller kan være matematiske, statistiske, mekaniske eller agentbaserte, og de kan være deterministiske eller stokastiske. De brukes i ingeniørfag, natur- og samfunnsvitenskap, økonomi og forretningsprosesser samt helse og miljø.

Prosessen består vanligvis av flere trinn. Først forstår man problemet og definerer mål og krav til modellen. Deretter utvikles en konseptuell modell som beskriver systemets grenser, komponenter og forhold. Basert på dette velges modelltype og nivå av abstraksjon, med bevissthet om antagelser og usikkerhet. Neste trinn er implementering og representasjon i en form som kan kjøres eller analyseres, ofte ved hjelp av programvare for simulering eller dataanalyse. Dette følges av kalibrering og tilpasning mot observerte data, og deretter verifisering og validering for å sjekke at modellen fungerer teknisk og gir plausible resultater.

Etter evaluering brukes modellen i beslutningsstøtte, scenarioanalyse eller prognoser, mens man kontinuerlig vurderer usikkerhet, sensitivitet og begrensninger. Modeller blir vanligvis dokumentert og vedlikeholdt gjennom hele livssyklusen, og de kan itereres når ny kunnskap eller data blir tilgjengelig. Viktige prinsipper inkluderer å tydeliggjøre antagelser, angi grensene for anvendelse, og sikre transparens og reproduksjon.