Metodekunnskap

Metodekunnskap er kunnskap om metoder som brukes for å skaffe, vurdere og anvende kunnskap. Den omfatter forståelse av når og hvordan ulike metoder bør brukes for å svare på spørsmål eller løse problemer, samt hvilke antagelser de bygger på, hvilke begrensninger de har, og i hvilke kontekster de egner seg.

Som regel regnes metodekunnskap som en form for prosedyre- eller praktisk kunnskap, i motsetning til deklarativ kunnskap om fakta og teorier. Den inkluderer valg av forskningsdesign, innsamling og behandling av data, analysemetoder og tolkning av resultater. Den kan være eksplisitt og nedskrevet i veiledninger, eller delvis tavs og lært gjennom praksis.

I utdanning og forskning utgjør metodekunnskap en kjerne del av forskningskompetanse. Den spenner fra generelle metoder, som den vitenskapelige metoden, statistikk og forskningsdesign, til disiplinspesifikke metoder som kvalitative intervjuer, feltarbeid eller datamodellering.

Metodekunnskap omfatter også spørsmål om kvalitet, validitet, reliabilitet og etisk vurdering. Den kan være utfordrende å artikulere fullstendig, og vurderes ofte gjennom evnen til å anvende metoder i praksis, å reflektere over metodevalg og å tilpasse til nye problemstillinger.

I norsk språkbruk brukes begrepet for å understreke at kunnskap om hvordan man gjør noe er viktig for kunnskapsproduksjon, ikke bare hva man vet.